Innlegget i dag skal handle om øret mitt. Jeg kan ikke helt riktig huske når jeg begynte å stretche det, men det er en god stund siden. Jeg tror det var sommeren 08. Så jeg har brukt godt over et halvt år. Ikke veit jeg hvorfor, men jeg hadde tenkt på å forstørre hulla mine i øra en stund. Så jeg bestilte øredobber fra nettet slik at jeg kunne gjøre det helt selv. Jeg lyktes, men med litt puss. Jeg kom opp i 6 millimeter før jeg bestemte meg for å dra på et profesjonelt piercing studio. Det var gøy!
På bildet vises de som 8 mm. Noe jeg hadde bestemt meg for å stoppe på, men 8 mm er ikke nok. he-he... Glær'mæ! Men lurer på... Syns jeg 10 millimeter er nok når jeg er kommet dit også?
Første gangen jeg så en strekt lobe tror jeg var i 6. eller 7. klasse. Jeg gikk sammen med venninna mi Nathalie Helen i solbakkveien. Hun skulle møte broren sin. Da jeg så ørene så syns jeg det var noen grusomme hull.
Jeg skiftet derimot mening om slik modifikasjon noen år senere.
Hva syns du om slike hull?
Det å strekke øret sitt er ikke farlig. Få strekkemetoder skaper trøbbel for øra dine. Det som gjelder er bare å kjenne på sine grenser, og ta seg en måneds pause ihvertfall fra hver strekk.
Strekte piercinger er mye sansynlig en like gammel metode som piercing i seg selv! Det finnes bevis for at for tusen år siden var det vanlig hos hulahula folkene i spesielt Asia å ha strekte ører og en skikk for stammene i Afrikanske og Sør-Amerikanske stammer, inkludert strekte lepper! :-oI dag er det blitt moderne og jeg er bitt av motebasillen haha!
Ta-ta.
